Rovsnegl på salg!

10 stk. Rumina decollata for 100kr (inkl. porto)

Spiser både andre snegler og grøntfor. Trives lett innendørs, tåler tørke. Formerer seg lett. Man får ikke importtillatelse for denne arten.

Tilbudet gjelder ut juni. Pakken inneholder minst to voksne, forøvrig ulike størrelser.

_DSC7434

Halvvoksen Rumina decollata

Kanten av Østmarka

Østmarka er fantastisk å gå tur i. Flest ulike arter finner man der ulike typer vegetasjon og landskap møtes. Forrige uke dro jeg derfor til Skullerud på jakt etter glattkøllesnegl (Cochlodina laminata) i regnværet.

Artsforvirring

Jeg har gjort min første oppdagelse ved hjelp av den store boka om europeiske snegler. De sneglene jeg har tatt for å være Fruticicola fruticum (busksnegl) er mer sannsynlig Euomphalia strigella (hvitbåndsnegl). En art jeg aldri hadde hørt om, til tross for at jeg i tenåra pugga latinske sneglenavn, som jeg fant i ulike felthåndbøker for småkryp. Så nå er jeg veldig usikker på om jeg noen gang har sett Fruticicola fruticum. Hvorfor noen har kommet på å kalle dem hvitbåndsnegler lurer jeg også på.

Et raskt googlesøk viser at jeg ikke er den eneste som har tatt feil. Jeg skal nå rette opp alle feil det har ført til her på bloggen.

2014-05-06 14.36.02

Euomphalia strigella

Reptil-HURRA!

Endelig blir det lovlig å holde reptiler i Norge, etter at det har vært forbudt i 40 år! Forbudet oppheves fra 15.august for en rekke populære arter. Da blir det slutt på angiveri og avliving av friske dyr som blir elska og tatt vare på.

Mange snegleterrarium sliter med uønska mengder av småkryp som fluer og spretthaler (noen er det fint å ha, men ikke store mengder). For meg er det et mål å gjøre terrariene til fungerende økosystemer, og da trengs det noen rovdyr også. Jeg har tidligere hatt sørgegekkoer som hovedsakelig spiser fluer, spretthaler o.l.. Dessverre er ikke den arten blant dem som nå blir lovlige. De artene som står på den såkalte positivlista er større, krever mer mat og kan også spise noen sneglebabyer. Det er hovedsakelig øglene som er interessante som fluefangere.

Kranset gekko

Den nest vanligste arten av hobbyøgler. Trives under samme forhold som snegler, men krever ganske stor plass i høyden. Man kan for eksempel ha et 45x45x60cm (lxbxh) terrarium med afrikanske kjempesnegler og en slik gekko. De vanligste fluene våre er egentlig for små for den, men den tar en god del av dem. Småkrypa i terrariumet blir bare tillegg til hovedforet, som gjerne er en egen grøt for gekkoer (CGD). Hvis de får for lite mat, kan de prøve seg på snegleunger. Nattaktiv, i likhet med de fleste snegler.

Stor daggekko

Denne har lignende krav som kranset gekko, men er enda litt større. Derfor krever den større terrarium og tar sannsynligvis ikke så mange småfluer. Den vil også ha det varmere enn de fleste snegler. Fordelen med denne arten er at den er dagaktiv, slik at det blir mer liv i terrariet mens du selv er våken.

De øvrige øglene er ørkendyr som ikke egner seg sammen med snegler. Dersom de holdes i egne terrarier, kan flere av dem mates med sneglebabyer (hvis man f.eks. har afrikanske kjempesnegler).

De perfekte gekkoene for snegleterrarier (sørgegekko og små daggekkoer) er altså fortsatt forbudt, men nå kan man kanskje håpe at lista over tillatte arter vil utvides etter hvert.

DSC03022

Kranset gekko – en av de snart lovlige artene.

Sneglesafari i Sør-Frankrike

Før påske dro jeg altså tilbake til åstedet for mitt livs første utenlandstur (med unntak av dagstur til Sverige); Nice. Ikke for å bade (litt i kaldeste laget), ligge på stranda eller drikke sjampanje med de rike, men for å oppleve naturen i utkanten av byen og fjellområdene innover i landet.

Jeg var så heldig at to av bussene som går i utkanten av storbyen hadde holdeplass rett utenfor døra der jeg bodde (de skyldtes bare flaks, ikke god planlegging). Første dagen dro jeg derfor til den lille landsbyen Saint Pancrace.

This slideshow requires JavaScript.

Dagen etter tok jeg toget, Train des Merveilles, til Saorge. Jeg begav meg ut på en tur som var litt i overkant for min dårlige form, men ble rikelig belønna med utsikt og opplevelser. Stien gikk rett opp fra stasjonen, såpass bratt at jeg ikke turde gå ned igjen. Fantastisk landskap!

Den tredje dagen ble det nok en busstur opp i åsene, til Falicon. Det ble en kald tur, men jeg fant mange snegler, deriblant Marmorana muralis, Helix aspersa og Otala punctata. Jeg dro tilbake en annen dag for å se landsbyen i sol også.

This slideshow requires JavaScript.

Den siste dagen før hjemreise var det på tide med en togtur igjen, med Train des Pignes (Chemins de Fer de Provence). Første gang jeg var i Nice, med franksklassen på videregående, besøkte vi Entrevaux og landsbyen gjorde et dypt inntrykk på meg. Det gjorde den nå også, og jeg fant mange fine snegler. Da jeg var på vei ned fra festningen begynte det å lyne og tordne, og sneglene visste å sette pris på regnet som hølja ned.

Jeg vil anbefale både Falicon, Saorge og Entrevaux til andre, selv uten snegleinteresse. Jeg tør ikke love at jeg aldri drar tilbake hit, men jeg skal forsøke å få sett litt mer av verden først. På begge togstrekningene finnes det flere landsbyer som sikkert er like spennende.

Liste over sneglearter jeg så:

Helix aspersa (Nice, Falicon, Entrevaux)
Pomatias elegans (Entrevaux, Saint Pancrace)
Otala punctata (Nice, Entrevaux, Falicon)
Zebrina detrita (Entrevaux)
Zonites algirus (Entrevaux)
Macularia niciensis (Falicon, Entrevaux)
Xeropicta derbentina (Falicon) (usikker)
+  et par uidentifiserte arter

Til salgs 2017

Endelig begynner det å bli såpass varmt at jeg tør sende disse europeiske artene. Felles for alle artene er at man ikke får tillatelse til å importere dem. Husk at utsetting i norsk natur er forbudt!

Leptaxis undata
Assorterte størrelser fra halvvoksne til voksne (ca 2 cm i diameter). Finnes vilt bare på Madeira. En av artene jeg har lykkes best med og setter mest pris på; vakker struktur på skallet og beveger seg raskere enn mange andre snegler. Formerer seg lett, tåler tørke. Trives i romtemperatur.
50kr/stk. + porto
5 stk. for 200kr (inkl. porto)

DSC04205

Helix aspersa (Cornu aspersum)
Finnes over store deler av Europa og er spredt til andre verdensdeler, men ikke så langt nord som hos oss. Blir inntil 4cm i diameter og formerer seg lett. Tåler tørke og trives i romtemperatur. Formerer seg lett. Bør egentlig bli litt større før de sendes. Jeg har også et par voksne til overs (kjedelige skall) for 100kr/stk.
Babyer 5stk. for 200kr (inkl. porto)

_DSC4854

De voksne som selges er av samme type som den fremste av disse to. Babyene har forløpig ikke klare tegninger på skallet.

Rumina decollata (rovsnegler)
Spiser andre snegler på samme størrelse og mindre, men også vanlig grøntfor. Finnes over store deler av Europa og er spredt til andre verdensdeler. Det er dokumentert at de kan formere seg på egenhånd. Trives i romtemperatur og tåler tørke. I løpet av året skal jeg teste om de spiser brunsnegler og norske sneglearter. Jeg vil gjerne få tilbakemelding om hvorvidt den spiser Achatina-babyer.
50kr/stk. +porto

_DSC7434

Halvvoksen Rumina decollata

Vinbergsnegler (Helix pomatia, viltfanga)
Etter utsetting finnes det spredte bestander i Sør-Norge og ser ut til å spre seg stadig mer. Nesøya i Asker har den eldste bestanden (fra 1952), og det er der jeg henter snegler. I fjor fant jeg 500stk.på få timer, så antallet jeg kan skaffe er ganske ubegrensa. De finnes over store deler av Europa, men er flere steder trua fordi leveområdene bygges ut og fordi de sankes som menneskemat. De kan være litt vanskelige å få til innendørs.
Inntil 10 stk. for 200kr (inkl. porto)
10-100 stk. for 300kr (inkl. porto)

2015-05-07 14.32.46

Brennenesler brenner ikke snegler.

Andre viltfanga arter
Helicigona lapicida (bergsnegl): 5 for 100kr
Cepaea nemoralis (stor hagesnegl/lundsnegl): 5 for 100kr
Cepaea hortensis (vanlig hagesnegl): 5 for 100kr
Cochlodina laminata (glattkøllesnegl): 5 for 100kr
Fruticicola fruticum (busksnegl): 5 for 100kr
Arianta arbustorum (krattsnegl): 5 for 100kr

Porto kommer i tillegg. For store mengder eller hvis du ønsker mange av artene kan vi sikkert komme fram til en pakkeløsning med rabatt.

Bestilling

Cuba del 5: Baracoa

Turen fra Santiago de Cuba til Baracoa byr på fantastisk utsikt fra smale fjellveier. Bussen stoppa altfor sjelden, og da risikerte man å få med tissetrengte medpassasjerer på bildene.

20170204_095704_Pano

Det var litt i siste liten jeg fant ut at det var mulig å besøke Baracoa etter høstens orkan. Jeg hadde sett bilder fra ødeleggelsene og lest at man måtte beregne flere år før alt var i gjenge igjen der. Få uker før avreise, da alt var bestilt og betalt, kom det heldigvis rapporter om at det gikk fint å dra dit, og at lokalbefolkninga trengte turismen for å kunne bygge byen opp igjen. Så da heiv jeg meg rundt, korta inn de andre oppholdene og bestilte casa her. Det angra jeg ikke på.

Jeg hadde vært nesten tre uker på Cuba før jeg kom hit, uten å se en eneste snegl. Og selv om jeg satte stor pris på reisa så langt, var det unektelig noe som mangla. Gleden var derfor stor da jeg allerede neste morgen fant de første sneglene! Det var ingen tvil om at Baracoa var fuktigere enn noen av de andre stedene jeg besøkte, og jeg opplevde et par skikkelige tropiske regnskyll. De varte ikke så lenge, og jeg dro raskt ut på snegletur. Bildene fra disse turene bærer preg av ekstremt høy luftfuktighet og er ingen mesterverk, men de gir et greit inntrykk av hvordan sneglene lever.

This slideshow requires JavaScript.

Langt trengte jeg heller ikke å dra. Jeg så med en gang at strekninga opp til Hotel El Castillo virka lovende, og det ble bingo. Her fant jeg mange Caracolous sagemon (også kalt Pleurodonte marginella), en art jeg har kjøpt fra Landsnails.org og har hjemme, og noen jeg nettopp har fått identifisert som Coryda alauda. Noen Zachrysia sp. og andre arter så jeg også.

Baracoa er en liten by, nærmest bare en fiskerlandsby. Selv med eksotiske snegler innen gangavstand, ville jeg kjeda meg uten å dra på ekskursjoner i løpet av de seks dagene jeg var der. Jeg hadde også et lite håp om å få se verdens vakreste snegler, Polymita picta. Både guideboka og den ene turoperatøren mente at en utflukt til Yumuri var perfekt for formålet.

To dager etter ankomst ble jeg derfor del av en broket forsamling turister med en snittalder over 50, ledet av en militær reiseleder med forkjærlighet for gitarspilling og visesang. Første post på programmet var besøk på en kakaoplantasje, der vi skulle lære om sjokoladeproduksjon. Den stakkars reiselederen hadde et svare strev med å holde styr på en gjeng som var mer opptatt av hagen enn av sjokoladeproduksjon.

Landskapet vitna om orkanen Matthew; mye av skogen var borte og mange av kongepalmene så ganske pjuskete ut. Når trær faller går selvsagt epifyttene sammen med dem, og i «kakaohagen» lå det en del trær fulle av bromeliader. Det klødde i fingrene etter å ta noen med hjem, men siden det ville vært ulovlig uten sunnhetssertifikat (!), får jeg heller bestille noen fra Proximus Garden utpå våren. Generelt var det utrolig hvor raskt naturen så ut til å komme seg etter orkanherjingene.

Etter flere mindre interessante stopp, nådde vi til slutt Yumuri. Navnet betyr noe sånt som «jeg døde» og henspiller på historien om indianerne som kastet seg utfor klippene for å unngå å bli slaver under spanjolene. Ved elvemunningen forlot vi bussen og borda to båter som ble rodd oppover elva.

Det var deilig å svømme i elva. Etterpå dro vi til ei strand ved havet, men bølgene var for store til at man kunne bade noe særlig der. Så mens den kubanske soldaten satt fornøyd på veikroa like ved og spilte gitar, måtte jeg innse at det ikke ble noen snegler på denne utflukten. Selvsagt kan det ikke garanteres at man får se sjeldne dyr, men vi så ikke etter dem en gang. En fin tur ble skjemmet av at jeg følte meg lurt.

Tilbake i Baracoa forhørte jeg meg hos en annen turoperatør, som mer oppriktig fortalte at det var liten sjanse for å se Polymita picta uansett hvor man dro. Jeg fikk også kontakt på nett med en skjellsamler som hadde vært her i fjor og mente at man måtte helt til Maisi for å få se dem. Derimot anbefalte han å dra til El Yunque for å finne andre spennende snegler. Så jeg ga opp å få se verdens vakreste snegler og den siste dagen min i Baracoa dro jeg med taxi mot El Yunque.

Dessverre måtte man ha guide og fikk valget mellom den lange turen til toppen av fjellet eller en kort tur til noen fossestryk. Jeg burde kanskje tatt den lange og så stoppa ved foten av fjellet slik at jeg kunne blitt der og sett etter snegler mens de andre gikk til toppen, men jeg valgte den korte turen. Det var lengre enn jeg hadde sett for meg, og fryktelig varmt. Jeg så ikke en eneste landsnegl, men det var masse flotte bregner der, inkludert trebregner. Framme ved stryka fant jeg to arter vannsnegler, og på tilbaketuren så jeg rumpetroll.

Les videre

Feriesnegler – hvordan finne snegler i ukjent terreng?

De færreste når mitt nivå av sneglegalskap, der både destinasjonen og tidspunktet velges med tanke på snegler. Likevel hadde det kanskje innimellom vært fint å se noen snegler der man tilfeldigvis er på ferie med familien? Her er en liten guide.

Snegler finnes nesten overalt. Dessverre er vår ferietid ofte den perioden da de er minst aktive. Likevel er det mulig å finne dem. Noen snegler klatrer opp i trær, på gjerdestolper, bergknauser eller hus for å hvile gjennom den tørreste og varmeste tida. Dette er veldig praktisk for oss, som har dem i øyenhøyde. Og selv på steder med garantert sol og varme hender det at det kommer regn.

En forutsetning for å finne dem, er at man har litt øvelse. Tren på å finne norske snegler på en varm sommerdag. Etter hvert øver man opp hjernen til å skille mellom sneglelignende ting og ikke-sneglelignende ting hvor enn man går. (Dette kan være slitsomt for andre, så det anbefales å gå alene.)

Noen steder, spesielt der turisthotellene ligger tett i tett, må man gjerne dra litt unna for å finne snegler. Men hvor? Det enkleste er å se på kartet, og spesielt google earth er nyttig. Let etter steder i overgangen mellom bebyggelse og vill natur. Det er kanskje ikke flest arter der, men mange av dem er lette å få øye på. Hvis du er av den utadvendte typen kan du også spørre lokalbefolkninga om de har snegler i hagen.

Styr unna områder med lite vegetasjon eller bare bartrær (sånne med nåler). Det finnes sannsynligvis snegler der også, men de er ofte mindre, færre og gjemmer seg bedre.

Selv om du er på et tørt og varmt sted, finnes det ofte noen steder i nærheten som er litt fuktigere. Ei øy har kanskje en «bakside», der det regner oftere, og da er det stedet å dra til hvis man kan.

Det varierer mye hvor godt kartlagt sneglelivet i et område er, og hvor tilgjengelig denne informasjonen er. Søk på nettet, spør i ulike forum. Det er alltid greit å vite om et sted hvor det i alle fall finnes snegler, men la deg ikke stoppe hvis du ikke finner noen dokumentasjon.

Når man er turist på denne måten, får man øye på alt som turisthotellene skygger for, på godt og vondt. I byenes utkant er ofte forsøpling et stort problem, men hvis du sjekker undersida av plastsøppel og gamle aviser kan du finne mange snegler der. Du vil også lettere komme i kontakt med lokalbefolkninga. Når du gjør research bør du også sjekke om noen områder har mye kriminalitet og holde deg unna disse. Det er kanskje best å unngå de aller fattigste og de aller rikeste områdene, for sikkerhetsskyld.

Man kan også finne snegler på typiske utendørs turistattraksjoner, som slottsruiner, historiske minnesmerker o.s.v., så litt sightseeing er aldri dumt. Mest av alt gjelder det å ha øynene med seg. Sjekk for eksempel nordsida av hotellet ditt.

Disse tipsene bør fungere like godt på Gran Canaria som på Cuba.

Lykke til med sneglesafari!

 

Min dyreste bok

I dag kom boka jeg har ønska meg siden den kom ut i 2012. Den omhandler alle sneglearter i Europa som lever på land eller i ferskvann (samt andre bløtdyr i ferskvann), det vil si over 2000 sneglearter. Jeg har ikke veid den, men den er dessverre dårlig egna som sengelektyre, og den svei i lommeboka. Jeg bestilte den fra Pemberley books for 105£, altså over 1000kr.

Boka er spekka med bilder av tomme skall (jeg skulle selvsagt ønska meg bilder av levende snegler, men målgruppa er nok skjellsamlere) og kart over utbredelsesområder. Dette er den eneste boka som gir et oppdatert  bilde av utbredelsen av norske sneglearter. Siden kartene gjelder for hele Europa (Norge har ingen stedegne arter som bare finnes her), er de ikke særlig nøyaktige, men de gir i hvertfall et bilde av om en art bare finnes på Østlandet, bare langs kysten eller om den dekker hele Norge. Jeg mener fortsatt at det burde finnes en egen bok for Norge (evt. Skandinavia/Norden). Heldigvis var det ikke bare for de norske artene at jeg punga ut med denne formuen. Etter hvert skal jeg oppdatere min liste over norske snegler med opplysninger fra boka.

Jeg synes boka er helt fantastisk, selv til den prisen. Størrelsen gjør den uegna som feltguide, men spesielt for Øst-Europa og Middelhavsområdet er den gull verdt. Hittil har bøker om europeiske snegler konsentrert seg om Nordvest-Europa eller mindre områder lenger sør. Og for Øst-Europa har man støtt på en språkbarriere.

Håndbøker som denne burde forresten være perfekt egna som ebøker, ettersom størrelse og vekt ikke spiller noen rolle og flere bilder kan inkluderes. Samtidig er det begrensa hvor store summer folk vil bruke på ei ebok, i alle fall foreløpig, og et slikt prosjekt vil derfor neppe lønne seg. Et alternativ kunne være ei nettside med betalingsmur.

Reiseforberedelser – Jeg skal til Cuba!

På nyåret 2017 reiser jeg til Cuba! Så langt hjemmefra, geografisk og kulturelt, har jeg aldri vært før. Kjempespennende og ganske skummelt. Jeg ordner alt selv, uten reisebyrå eller turoperatør. Noe som gjør at jeg bare kan kjefte på meg selv om noe går galt, og at jeg uansett vil lære mye nytt. Dessuten reiser jeg helt alene og vil føle meg ganske bortkommen til tider, i et fremmed land der jeg ikke forstår språket. Jeg tror ikke det er så mye igjen av min lille ungdomsforelskelse i den cubanske kommunismen, men det vil i så fall vise seg i møtet med realitetene.

Hvorfor?

Hovedmålet er å se snegler som jeg aldri vil få se hvis jeg ikke reiser dit. Det er forbudt å eksportere snegler fra Cuba, og mange av artene er svært spesialiserte og kan neppe overleve lenge i fangenskap uansett. En del er også utrydningstrua. Den mest berømte er Polymita picta, som kalles verdens vakreste landsnegl og til og med nevnes i reisehåndbøkene.

Jeg vurderte en rekke land som også har fine snegler, men enten virka de for skumle (kriminalitet, dårlig helsevesen, for fremmedarta etc.), turen ville bli for dyr eller sneglene var vanskelig tilgjengelige. Og så spiller det inn at Cuba nettopp er åpna for amerikansk turisme. Kanskje er dette en av de siste sjansene til å få oppleve noe ganske uberørt der. Isåfall ville jeg angret veldig på at jeg lot den passere.

Hvor?

Mesteparten av tida skal jeg oppholde meg utenfor Havanna. Jeg skal finne 3-4 casa particulares (B&B) som jeg skal bo på, bestilt gjennom Airbnb. Det blir første gang jeg reiser slik, og jeg er veldig spent på hvordan det går. Jeg regner med å tilbringe ei uke hvert sted. Jeg skal altså bo hjemme hos (statlig godkjente) cubanere, og jeg er spent på hvor langt utenfor min komfortsone det vil føre meg (kulturelt, sosialt, smaksmessig m.m.).

I Viñales i vest finnes et helt spesielt landskap med spesialtilpassede sneglearter som bare finnes der. I en dokumentar jeg så, var det en malacolog (snegleekspert) som drev et avlsprogram for dem. Håpet er å komme i kontakt med henne og få se hvordan hun jobber. Kanskje får jeg også besøkt det nest største hulesystemet i Latin-Amerika.

Polymita picta finnes i sørøst, rundt Baracoa. Dette området ble nylig ramma (nesten jevna med jorda) av orkanen Matthew. Jeg er spent på om det vil finnes overnattingssteder der om få måneder, men er optimistisk. De trenger i alle fall pengene og jeg er ikke så nøye på komforten.

Foreløpig har jeg bestilt flyturen, den første natta i Havanna og følgende uke i Viñales. Kanskje overlater jeg resten til tilfeldighetene når jeg er der (kjempeskummelt, men sikkert mest interessant), eller jeg bestiller flere overnattinger når det nærmer seg.

Den endelige avgjørelsen om hvor jeg drar på Cuba tas først etter at jeg får boka om cubanske snegler som jeg har bestilt. Jeg er redd for å legge opp for stramt program, samtidig som jeg ikke vil angre på ting jeg gikk glipp av. Heldigvis har jeg mer tid enn de fleste turister, hele 4 uker.

Ønsk meg (og kubanerne) lykke til! En ting er sikkert; det kommer utførlige beretninger og bilder når jeg er hjemme igjen.