Snegler for barn

Snegler passer bra for både skoler barnehager og familier. Mange barn synes snegler er fascinerende, men norske snegler er dårlig egna for livet innendørs. Av og til får jeg spørsmål om hvilke arter som passer best for barn. Det finnes en snegleart for alle. Generelt blir snegler en mellomting mellom akvarie og hamster, både med tanke på relasjon til dyret og hvor mye det krever av stell. Her er et par ting å tenke på:

  • Hvor mye tid vil man legge ned?
  • Skal sneglene tåle en ukes ferie?
  • Skal de bo sammen med andre dyr (mark, skrukketroll, reptil)?
  • Hvor mye penger vil/kan man bruke på utstyr (varmematte, lys, automatisk fuktighet)?
  • Hvor mye håndtering skal sneglene tåle, fra barn med eller uten utvikla finmotorikk?
  • Hvor dagaktive vil man at de skal være?
  • Skal sneglene ha andre kvaliteter?

For de minste barna og folk med autisme

Madeirasnegler (Leptaxis undata) er absolutt de beste for disse gruppene. De tåler det meste og har svært kraftige skall med fin struktur. Dessuten er de raskere enn mange andre snegler, legger ikke for mange egg og trives lett i en boks med jord. De er på størrelse med vanlige norske snegler og krever ikke mye plass. Les mer

DSC04205

For småskolebarn

Her kan det være flere arter som passer. Denne aldersgruppa synes det kan være morsomt å ha verdens største snegleart (Achatina achatina), men disse krever ekstra varme og er ikke spesielt aktive. Dessuten legger de ekstremt mange egg.

Achatina fulica er litt mer aktive og krever ikke ekstra varme, men legger like mange egg.

Achatina reticulata legger også altfor mange egg, men er den eneste arten som virkelig kan sette pris på å bli håntert av mennesker. Svære blir de også. De vil gjerne ha ekstra varme, men det kan være nok å plassere terrariet nært en ovn. Kan egne seg for folk med autisme, men skallet tåler ikke all verden.

Archachatina marginata krever ekstra varme, men legger svært få egg. Dessverre er de lite aktive på dagtid.

Voksne Achatina-snegler skal tåle en ukes ferie. Etter mitt syn bør kjempesneglene heller reserveres for eldre barn med særlig interesse for dem. De som legger hundresvis av egg vil egne seg dersom man også har reptiler eller fisk som spiser snegleegg.

Achatina iredalei er en utypisk snegl ettersom den ikke legger egg men føder levende sneglebabyer. De får bare rundt 10 unger på en gang, så oftest er det overkommelig, og det bør være ganske lett å selge/gi bort overskuddet. Arten blir ca 8 cm og kan derfor vanskelig regnes som en kjempe. Trenger ikke ekstra varme, men bør ha ganske jevn fuktighet. Setter pris på en liten dam og drukner sjelden. Les mer

I samme slekt, men mindre, er Limicolaria numidica. De krever jevn fuktighet, men kan trives i vanlig romtemperatur (plasseres gjerne nært en ovn). De legger ikke spesielt mange egg, slik at babyene bare blir et hyggelig tegn på at de trives. Ofte er de ganske aktive på dagtid og de liker å klatre. De passer spesielt godt i et terrarium med planter, siden de bare graver når de skal legge egg. Perfekt for å lære om økosystemer, gjerne sammen med andre småkryp. Etter mitt syn er dette også en estetisk art, med elegant kropp og ekstra fascinerende atferd. Skallet er relativt tynt og de bør ikke håndteres av de minste barna. En art som egner seg bedre til å se på enn å håndtere. Kan godt holdes sammen med A. iredalei. Les mer

En rovsnegl spiser andre snegler. Mange synes nok det er ekkelt, mens andre synes det er spennende. Dessverre er få av disse tilgjengelig. Rumina decollata spiser både grønnsaker og andre snegler, og trives godt i romtemperatur. Skallet er svært tynt og bør håndteres minst mulig. Spesielt for denne arten er at den kvitter seg med den eldste delen av skallet etter hvert som den vokser. Egner seg dårlig til å spise overflødige kjempesnegler, siden disse raskt blir for store og ikke faller helt i smak for R. decollata. Les mer

For eldre barn

Alle arter, ut fra interesse og engasjement.

Jeg håper at dette er til hjelp og svarer gjerne på mer konkrete spørsmål slik at dere kan finne en art som passer godt for dere!

Luftfuktighet – hva er det?

Luftfuktighet måles i prosent relativ fuktighet (relative humidity = %RH). Snegler liker generelt høy luftfuktighet (over 80%RH). Til sammenligning er luftfuktigheten i norske stuer på vinteren 20-40%RH, og høyere luftfuktighet kan føre til råteskader og dårlig inneklima. Altså må sneglene ha en helt annen luftfuktighet enn det vi vil ha inne.

Noe av det viktigste utstyret til sneglehold er derfor et hygrometer, en dings som måler nettopp luftfuktighet. Man kan velge mellom digitale eller analoge, og de fleste viser også temperatur.

mde

To ulike hygrometre, som dessverre viser ulik luftfuktighet. Jeg har bestilt de billigste på nettet, men føler meg ikke sikker på at de dyrere er bedre. Jeg har selv limt bein på det digitale.

Luftfuktigheten varierer med temperaturen. Kald luft kan holde på mindre fuktighet enn varm luft. I praksis vil det si at luft med +1*C kan ha høy RH, men når den slipper inn og varmes opp, har den plass til mer vann, og får da ganske lav RH. Derfor er det aller tørrest innendørs i Norge på vinteren. Det samme gjelder i forholdet mellom stue og terrarium. Mange sneglearter krever høyere temperatur enn vanlig stuetemperatur, og man varmer derfor opp terrariene deres. Da vil luftfuktigheten der bli lavere enn i rommet rundt.

Hvordan heve luftfuktigheten?

Snegler skal sprayes med vann med jevne mellomrom (ca. daglig, avhengig av art, temperatur, terrariumsinnredning og substrat), og dette øker luftfuktigheten. Likevel opplever man ofte at det ikke er nok. Man skal jo ikke drukne sneglene heller, og man kan fort ende opp med et terrarium som mer ligner en sølepytt av gjørme.

Snegler trenger luft, men ikke veldig mye. Hvis for mye av den fuktige lufta slipper ut, vil terrariet bli tørt. Derfor velger mange å holde sneglene i plastbokser med luftehull i. Hvis man bruker ferdige terrarier, må deler av luftinga dekkes til. Hvis terrariet får for lite lufting, vil matrester og bæsj bli fortere muggent og skape dårlig inneklima for sneglene. Noen arter tåler nesten ikke mugg i det hele tatt.

Levende planter kan heve luftfuktigheten og er også bra på andre måter. Utfordringen er å finne planter som sneglene ikke spiser, og som tåler konstant fukt, lite lys (terrariet må ha ekstra lys, men det blir aldri sollys) og sneglenes gravearbeid. Dette er spesielt vanskelig med afrikanske kjempesnegler fordi de er så store og så glade i å grave. Dracaena-planter og store ficus-arter er verdt et forsøk. Uansett må terrariet stå uten snegler noen dager/uker (avhengig av sneglenes størrelse) for at plantene skal feste seg skikkelig.

Jeg har forsøkt å installere vannfall i flere terrarier for å heve luftfuktigheten, men det ble aldri noen suksess. Noen sneglearter har en lei tendens til å drukne, pumper går tett, dam fylles av substrat o.s.v. Jeg vet at noen får det til å fungere, så det kan være verdt et forsøk. Nå har jeg dam uten sirkulasjon inne hos de sneglene som ikke faller uti og drukner.

Det finnes også såkalte tåkemaskiner. Jeg har ikke fått dem heller til å fungere inne i terrarie på en sneglesikker måte, men skal prøve litt mer. I tillegg selges det dyre luftfuktere i vanlige el-butikker. Man må da ha en slange som kan føre fuktigheten inn i terrariet. Dette har jeg ikke forsøkt selv.

Heldigvis overlever mange arter tørkeperioder uten problem. Ute i naturen kan tørkeperioder være noe naturlig som sneglene må tilpasse seg. Det er ikke uten grunn at de er blant de mest suksessrike dyregruppene, målt i utbredelse og artsantall. De har brukt hundretusener av år på å tilpasse seg været på sin lille flekk av jorda, og vi viser dem respekt ved å gi dem samme «værforhold» i fangenskap.

Rovsnegl på salg!

10 stk. Rumina decollata for 100kr (inkl. porto)

Spiser både andre snegler og grøntfor. Trives lett innendørs, tåler tørke. Formerer seg lett. Man får ikke importtillatelse for denne arten.

Tilbudet gjelder ut juni. Pakken inneholder minst to voksne, forøvrig ulike størrelser.

_DSC7434

Halvvoksen Rumina decollata

Kanten av Østmarka

Østmarka er fantastisk å gå tur i. Flest ulike arter finner man der ulike typer vegetasjon og landskap møtes. Forrige uke dro jeg derfor til Skullerud på jakt etter glattkøllesnegl (Cochlodina laminata) i regnværet.

Artsforvirring

Jeg har gjort min første oppdagelse ved hjelp av den store boka om europeiske snegler. De sneglene jeg har tatt for å være Fruticicola fruticum (busksnegl) er mer sannsynlig Euomphalia strigella (hvitbåndsnegl). En art jeg aldri hadde hørt om, til tross for at jeg i tenåra pugga latinske sneglenavn, som jeg fant i ulike felthåndbøker for småkryp. Så nå er jeg veldig usikker på om jeg noen gang har sett Fruticicola fruticum. Hvorfor noen har kommet på å kalle dem hvitbåndsnegler lurer jeg også på.

Et raskt googlesøk viser at jeg ikke er den eneste som har tatt feil. Jeg skal nå rette opp alle feil det har ført til her på bloggen.

2014-05-06 14.36.02

Euomphalia strigella

Reptil-HURRA!

Endelig blir det lovlig å holde reptiler i Norge, etter at det har vært forbudt i 40 år! Forbudet oppheves fra 15.august for en rekke populære arter. Da blir det slutt på angiveri og avliving av friske dyr som blir elska og tatt vare på.

Mange snegleterrarium sliter med uønska mengder av småkryp som fluer og spretthaler (noen er det fint å ha, men ikke store mengder). For meg er det et mål å gjøre terrariene til fungerende økosystemer, og da trengs det noen rovdyr også. Jeg har tidligere hatt sørgegekkoer som hovedsakelig spiser fluer, spretthaler o.l.. Dessverre er ikke den arten blant dem som nå blir lovlige. De artene som står på den såkalte positivlista er større, krever mer mat og kan også spise noen sneglebabyer. Det er hovedsakelig øglene som er interessante som fluefangere.

Kranset gekko

Den nest vanligste arten av hobbyøgler. Trives under samme forhold som snegler, men krever ganske stor plass i høyden. Man kan for eksempel ha et 45x45x60cm (lxbxh) terrarium med afrikanske kjempesnegler og en slik gekko. De vanligste fluene våre er egentlig for små for den, men den tar en god del av dem. Småkrypa i terrariumet blir bare tillegg til hovedforet, som gjerne er en egen grøt for gekkoer (CGD). Hvis de får for lite mat, kan de prøve seg på snegleunger. Nattaktiv, i likhet med de fleste snegler.

Stor daggekko

Denne har lignende krav som kranset gekko, men er enda litt større. Derfor krever den større terrarium og tar sannsynligvis ikke så mange småfluer. Den vil også ha det varmere enn de fleste snegler. Fordelen med denne arten er at den er dagaktiv, slik at det blir mer liv i terrariet mens du selv er våken.

De øvrige øglene er ørkendyr som ikke egner seg sammen med snegler. Dersom de holdes i egne terrarier, kan flere av dem mates med sneglebabyer (hvis man f.eks. har afrikanske kjempesnegler).

De perfekte gekkoene for snegleterrarier (sørgegekko og små daggekkoer) er altså fortsatt forbudt, men nå kan man kanskje håpe at lista over tillatte arter vil utvides etter hvert.

DSC03022

Kranset gekko – en av de snart lovlige artene.

Sneglesafari i Sør-Frankrike

Før påske dro jeg altså tilbake til åstedet for mitt livs første utenlandstur (med unntak av dagstur til Sverige); Nice. Ikke for å bade (litt i kaldeste laget), ligge på stranda eller drikke sjampanje med de rike, men for å oppleve naturen i utkanten av byen og fjellområdene innover i landet.

Jeg var så heldig at to av bussene som går i utkanten av storbyen hadde holdeplass rett utenfor døra der jeg bodde (de skyldtes bare flaks, ikke god planlegging). Første dagen dro jeg derfor til den lille landsbyen Saint Pancrace.

This slideshow requires JavaScript.

Dagen etter tok jeg toget, Train des Merveilles, til Saorge. Jeg begav meg ut på en tur som var litt i overkant for min dårlige form, men ble rikelig belønna med utsikt og opplevelser. Stien gikk rett opp fra stasjonen, såpass bratt at jeg ikke turde gå ned igjen. Fantastisk landskap!

Den tredje dagen ble det nok en busstur opp i åsene, til Falicon. Det ble en kald tur, men jeg fant mange snegler, deriblant Marmorana muralis, Helix aspersa og Otala punctata. Jeg dro tilbake en annen dag for å se landsbyen i sol også.

This slideshow requires JavaScript.

Den siste dagen før hjemreise var det på tide med en togtur igjen, med Train des Pignes (Chemins de Fer de Provence). Første gang jeg var i Nice, med franksklassen på videregående, besøkte vi Entrevaux og landsbyen gjorde et dypt inntrykk på meg. Det gjorde den nå også, og jeg fant mange fine snegler. Da jeg var på vei ned fra festningen begynte det å lyne og tordne, og sneglene visste å sette pris på regnet som hølja ned.

Jeg vil anbefale både Falicon, Saorge og Entrevaux til andre, selv uten snegleinteresse. Jeg tør ikke love at jeg aldri drar tilbake hit, men jeg skal forsøke å få sett litt mer av verden først. På begge togstrekningene finnes det flere landsbyer som sikkert er like spennende.

Liste over sneglearter jeg så:

Helix aspersa (Nice, Falicon, Entrevaux)
Pomatias elegans (Entrevaux, Saint Pancrace)
Otala punctata (Nice, Entrevaux, Falicon)
Zebrina detrita (Entrevaux)
Zonites algirus (Entrevaux)
Macularia niciensis (Falicon, Entrevaux)
Xeropicta derbentina (Falicon) (usikker)
+  et par uidentifiserte arter

Til salgs 2017

Endelig begynner det å bli såpass varmt at jeg tør sende disse europeiske artene. Felles for alle artene er at man ikke får tillatelse til å importere dem. Husk at utsetting i norsk natur er forbudt!

Leptaxis undata
Assorterte størrelser fra halvvoksne til voksne (ca 2 cm i diameter). Finnes vilt bare på Madeira. En av artene jeg har lykkes best med og setter mest pris på; vakker struktur på skallet og beveger seg raskere enn mange andre snegler. Formerer seg lett, tåler tørke. Trives i romtemperatur.
50kr/stk. + porto
5 stk. for 200kr (inkl. porto)

DSC04205

Helix aspersa (Cornu aspersum)
Finnes over store deler av Europa og er spredt til andre verdensdeler, men ikke så langt nord som hos oss. Blir inntil 4cm i diameter og formerer seg lett. Tåler tørke og trives i romtemperatur. Formerer seg lett. Bør egentlig bli litt større før de sendes. Jeg har også et par voksne til overs (kjedelige skall) for 100kr/stk.
Babyer 5stk. for 200kr (inkl. porto)

_DSC4854

De voksne som selges er av samme type som den fremste av disse to. Babyene har forløpig ikke klare tegninger på skallet.

Rumina decollata (rovsnegler)
Spiser andre snegler på samme størrelse og mindre, men også vanlig grøntfor. Finnes over store deler av Europa og er spredt til andre verdensdeler. Det er dokumentert at de kan formere seg på egenhånd. Trives i romtemperatur og tåler tørke. I løpet av året skal jeg teste om de spiser brunsnegler og norske sneglearter. Jeg vil gjerne få tilbakemelding om hvorvidt den spiser Achatina-babyer.
50kr/stk. +porto

_DSC7434

Halvvoksen Rumina decollata

Vinbergsnegler (Helix pomatia, viltfanga)
Etter utsetting finnes det spredte bestander i Sør-Norge og ser ut til å spre seg stadig mer. Nesøya i Asker har den eldste bestanden (fra 1952), og det er der jeg henter snegler. I fjor fant jeg 500stk.på få timer, så antallet jeg kan skaffe er ganske ubegrensa. De finnes over store deler av Europa, men er flere steder trua fordi leveområdene bygges ut og fordi de sankes som menneskemat. De kan være litt vanskelige å få til innendørs.
Inntil 10 stk. for 200kr (inkl. porto)
10-100 stk. for 300kr (inkl. porto)

2015-05-07 14.32.46

Brennenesler brenner ikke snegler.

Andre viltfanga arter
Helicigona lapicida (bergsnegl): 5 for 100kr
Cepaea nemoralis (stor hagesnegl/lundsnegl): 5 for 100kr
Cepaea hortensis (vanlig hagesnegl): 5 for 100kr
Cochlodina laminata (glattkøllesnegl): 5 for 100kr
Fruticicola fruticum (busksnegl): 5 for 100kr
Arianta arbustorum (krattsnegl): 5 for 100kr

Porto kommer i tillegg. For store mengder eller hvis du ønsker mange av artene kan vi sikkert komme fram til en pakkeløsning med rabatt.

Bestilling

Cuba del 5: Baracoa

Turen fra Santiago de Cuba til Baracoa byr på fantastisk utsikt fra smale fjellveier. Bussen stoppa altfor sjelden, og da risikerte man å få med tissetrengte medpassasjerer på bildene.

20170204_095704_Pano

Det var litt i siste liten jeg fant ut at det var mulig å besøke Baracoa etter høstens orkan. Jeg hadde sett bilder fra ødeleggelsene og lest at man måtte beregne flere år før alt var i gjenge igjen der. Få uker før avreise, da alt var bestilt og betalt, kom det heldigvis rapporter om at det gikk fint å dra dit, og at lokalbefolkninga trengte turismen for å kunne bygge byen opp igjen. Så da heiv jeg meg rundt, korta inn de andre oppholdene og bestilte casa her. Det angra jeg ikke på.

Jeg hadde vært nesten tre uker på Cuba før jeg kom hit, uten å se en eneste snegl. Og selv om jeg satte stor pris på reisa så langt, var det unektelig noe som mangla. Gleden var derfor stor da jeg allerede neste morgen fant de første sneglene! Det var ingen tvil om at Baracoa var fuktigere enn noen av de andre stedene jeg besøkte, og jeg opplevde et par skikkelige tropiske regnskyll. De varte ikke så lenge, og jeg dro raskt ut på snegletur. Bildene fra disse turene bærer preg av ekstremt høy luftfuktighet og er ingen mesterverk, men de gir et greit inntrykk av hvordan sneglene lever.

This slideshow requires JavaScript.

Langt trengte jeg heller ikke å dra. Jeg så med en gang at strekninga opp til Hotel El Castillo virka lovende, og det ble bingo. Her fant jeg mange Caracolous sagemon (også kalt Pleurodonte marginella), en art jeg har kjøpt fra Landsnails.org og har hjemme, og noen jeg nettopp har fått identifisert som Coryda alauda. Noen Zachrysia sp. og andre arter så jeg også.

Baracoa er en liten by, nærmest bare en fiskerlandsby. Selv med eksotiske snegler innen gangavstand, ville jeg kjeda meg uten å dra på ekskursjoner i løpet av de seks dagene jeg var der. Jeg hadde også et lite håp om å få se verdens vakreste snegler, Polymita picta. Både guideboka og den ene turoperatøren mente at en utflukt til Yumuri var perfekt for formålet.

To dager etter ankomst ble jeg derfor del av en broket forsamling turister med en snittalder over 50, ledet av en militær reiseleder med forkjærlighet for gitarspilling og visesang. Første post på programmet var besøk på en kakaoplantasje, der vi skulle lære om sjokoladeproduksjon. Den stakkars reiselederen hadde et svare strev med å holde styr på en gjeng som var mer opptatt av hagen enn av sjokoladeproduksjon.

Landskapet vitna om orkanen Matthew; mye av skogen var borte og mange av kongepalmene så ganske pjuskete ut. Når trær faller går selvsagt epifyttene sammen med dem, og i «kakaohagen» lå det en del trær fulle av bromeliader. Det klødde i fingrene etter å ta noen med hjem, men siden det ville vært ulovlig uten sunnhetssertifikat (!), får jeg heller bestille noen fra Proximus Garden utpå våren. Generelt var det utrolig hvor raskt naturen så ut til å komme seg etter orkanherjingene.

Etter flere mindre interessante stopp, nådde vi til slutt Yumuri. Navnet betyr noe sånt som «jeg døde» og henspiller på historien om indianerne som kastet seg utfor klippene for å unngå å bli slaver under spanjolene. Ved elvemunningen forlot vi bussen og borda to båter som ble rodd oppover elva.

Det var deilig å svømme i elva. Etterpå dro vi til ei strand ved havet, men bølgene var for store til at man kunne bade noe særlig der. Så mens den kubanske soldaten satt fornøyd på veikroa like ved og spilte gitar, måtte jeg innse at det ikke ble noen snegler på denne utflukten. Selvsagt kan det ikke garanteres at man får se sjeldne dyr, men vi så ikke etter dem en gang. En fin tur ble skjemmet av at jeg følte meg lurt.

Tilbake i Baracoa forhørte jeg meg hos en annen turoperatør, som mer oppriktig fortalte at det var liten sjanse for å se Polymita picta uansett hvor man dro. Jeg fikk også kontakt på nett med en skjellsamler som hadde vært her i fjor og mente at man måtte helt til Maisi for å få se dem. Derimot anbefalte han å dra til El Yunque for å finne andre spennende snegler. Så jeg ga opp å få se verdens vakreste snegler og den siste dagen min i Baracoa dro jeg med taxi mot El Yunque.

Dessverre måtte man ha guide og fikk valget mellom den lange turen til toppen av fjellet eller en kort tur til noen fossestryk. Jeg burde kanskje tatt den lange og så stoppa ved foten av fjellet slik at jeg kunne blitt der og sett etter snegler mens de andre gikk til toppen, men jeg valgte den korte turen. Det var lengre enn jeg hadde sett for meg, og fryktelig varmt. Jeg så ikke en eneste landsnegl, men det var masse flotte bregner der, inkludert trebregner. Framme ved stryka fant jeg to arter vannsnegler, og på tilbaketuren så jeg rumpetroll.

Les videre

Feriesnegler – hvordan finne snegler i ukjent terreng?

De færreste når mitt nivå av sneglegalskap, der både destinasjonen og tidspunktet velges med tanke på snegler. Likevel hadde det kanskje innimellom vært fint å se noen snegler der man tilfeldigvis er på ferie med familien? Her er en liten guide.

Snegler finnes nesten overalt. Dessverre er vår ferietid ofte den perioden da de er minst aktive. Likevel er det mulig å finne dem. Noen snegler klatrer opp i trær, på gjerdestolper, bergknauser eller hus for å hvile gjennom den tørreste og varmeste tida. Dette er veldig praktisk for oss, som har dem i øyenhøyde. Og selv på steder med garantert sol og varme hender det at det kommer regn.

En forutsetning for å finne dem, er at man har litt øvelse. Tren på å finne norske snegler på en varm sommerdag. Etter hvert øver man opp hjernen til å skille mellom sneglelignende ting og ikke-sneglelignende ting hvor enn man går. (Dette kan være slitsomt for andre, så det anbefales å gå alene.)

Noen steder, spesielt der turisthotellene ligger tett i tett, må man gjerne dra litt unna for å finne snegler. Men hvor? Det enkleste er å se på kartet, og spesielt google earth er nyttig. Let etter steder i overgangen mellom bebyggelse og vill natur. Det er kanskje ikke flest arter der, men mange av dem er lette å få øye på. Hvis du er av den utadvendte typen kan du også spørre lokalbefolkninga om de har snegler i hagen.

Styr unna områder med lite vegetasjon eller bare bartrær (sånne med nåler). Det finnes sannsynligvis snegler der også, men de er ofte mindre, færre og gjemmer seg bedre.

Selv om du er på et tørt og varmt sted, finnes det ofte noen steder i nærheten som er litt fuktigere. Ei øy har kanskje en «bakside», der det regner oftere, og da er det stedet å dra til hvis man kan.

Det varierer mye hvor godt kartlagt sneglelivet i et område er, og hvor tilgjengelig denne informasjonen er. Søk på nettet, spør i ulike forum. Det er alltid greit å vite om et sted hvor det i alle fall finnes snegler, men la deg ikke stoppe hvis du ikke finner noen dokumentasjon.

Når man er turist på denne måten, får man øye på alt som turisthotellene skygger for, på godt og vondt. I byenes utkant er ofte forsøpling et stort problem, men hvis du sjekker undersida av plastsøppel og gamle aviser kan du finne mange snegler der. Du vil også lettere komme i kontakt med lokalbefolkninga. Når du gjør research bør du også sjekke om noen områder har mye kriminalitet og holde deg unna disse. Det er kanskje best å unngå de aller fattigste og de aller rikeste områdene, for sikkerhetsskyld.

Man kan også finne snegler på typiske utendørs turistattraksjoner, som slottsruiner, historiske minnesmerker o.s.v., så litt sightseeing er aldri dumt. Mest av alt gjelder det å ha øynene med seg. Sjekk for eksempel nordsida av hotellet ditt.

Disse tipsene bør fungere like godt på Gran Canaria som på Cuba.

Lykke til med sneglesafari!