Oslo – et sneglemekka

Man skulle kanskje tro at det var Vestlandet, med sine store nedbørsmengder, som hadde de fleste norske snegleartene. Kanskje gjelder det for nakensnegler (snegler uten synlig skall), men for snegler med skall mangler store deler av Vestlandet noe veldig viktig; kalk. Store nedbørsmengder, til dels også sur nedbør, gjør at næringsstoffer skylles ut av jorda. Geologisk sett finnes det også ganske lite kalk på Vestlandet.

Den første forklaringa på hvorfor Oslo har flere sneglearter med skall, finner vi altså i geologien. Det geologiske Oslofeltet inneholder mye kalk som sneglene kan bygge skall av.

Menneskelig aktivitet er en annen del av forklaringa. Noen arter er beviselig innført av mennesker, som vinbergsneglene (Helix pomatia), mens det knytter seg mer usikkerhet til om andre arter er innført eller har krøpet fra Sverige på egenhånd, som lundsneglene (Cepaea nemoralis). I dag tilbyr hager mer varierte habitat enn monokulturene i landbruket. Det sentrale Østlandet er tett befolka, og i Norge betyr det mange hager. Samtidig må man anta at import av hageplanter har bidratt til sneglefaunaen her.

Jeg nevnte Sverige og der ligger den tredje av de viktigste forklaringene på hvorfor Oslo har så mange snegler. Busksneglen (Fruticicola fruticum) har en klart østeuropeisk utbredelse, men finnes i Sverige. Og altså langs kysten av Øst- og Sørlandet her i Norge.

Så når jeg nå flytter fra Oslo kommer jeg til å savne sneglene jeg kan finne her. Og ser fram til å utforske va som finnes av snegler i Brumunddal.

Reklamer

Artsforvirring del2

Tidligere i år «oppdaga» jeg en ny art som jeg aldri hadde hørt om blant norske snegler, Euomphalia strigella. Og konkluderte med at de sneglene jeg tidligere trodde var Fruticicola fruticum egentlig var E. strigella.

Nå viser det seg at de er F. fruticum likevel. Mye av forvirringen skyldes at de fleste bilder av arten bare viser tomme skall, samt at F. fruticum finnes i mange fargevarianter. Saken er at de i levende live kan se ganske like ut. Begge artene har ganske gjennomsiktige skall og en spraglete kropp, og begge skal finnes over omtrent det samme området i Norge (langs kysten, fra svenskegrensa til og med Sørlandet. Forskjellen sees best i skallets navle, som er videre hos E. strigella (1/5 av skallets diameter) enn hos F. fruticum (1/7 av skallets diameter). Unge E. strigella har dessuten hårete skall.

fruticcola

Nå er jeg desto mer oppsatt på å finne E. strigella i Norge. Det aner meg at disse artene er forska svært lite på her og at man kan gjøre vitenskapelig nytte ved å kartlegge utbredelsen her.

Høstsalg (siste mulighet i 2017)

Sneglesesongen er snart slutt. På mandag 4. september sender jeg de siste sneglene i 2017, så dette er siste frist for å bestille.

Neohelix albolabris

Voksen og ung snegl. De kan se ganske forskjellige ut fra unge til voksen.

Nyhet: Neohelix albolabris (unger) – 3 stk. for 200kr + porto

Helix aspersa (unge) – 5stk. for 100kr + porto
Leptaxis undata (voksne) – 5 stk. for 100kr + porto
Rumina decollata (gruppe av voksne og unger) – 5 stk. for

Ved kjøp av minst en gruppe, kan du bestille enkeltsnegler av andre arter for 50kr/stk. Eksempel: 5 H. aspersa + 1 R. decollata = 150kr + porto

Alle artene trives godt i vanlig romtemperatur, også på kjølige soverom, og spiser det meste av grøntfor. De er relativt små og krever ikke mye plass.

 

 

 

Snegler for barn

Snegler passer bra for både skoler barnehager og familier. Mange barn synes snegler er fascinerende, men norske snegler er dårlig egna for livet innendørs. Av og til får jeg spørsmål om hvilke arter som passer best for barn. Det finnes en snegleart for alle. Generelt blir snegler en mellomting mellom akvarie og hamster, både med tanke på relasjon til dyret og hvor mye det krever av stell. Her er et par ting å tenke på:

  • Hvor mye tid vil man legge ned?
  • Skal sneglene tåle en ukes ferie?
  • Skal de bo sammen med andre dyr (mark, skrukketroll, reptil)?
  • Hvor mye penger vil/kan man bruke på utstyr (varmematte, lys, automatisk fuktighet)?
  • Hvor mye håndtering skal sneglene tåle, fra barn med eller uten utvikla finmotorikk?
  • Hvor dagaktive vil man at de skal være?
  • Skal sneglene ha andre kvaliteter?

For de minste barna og folk med autisme

Madeirasnegler (Leptaxis undata) er absolutt de beste for disse gruppene. De tåler det meste og har svært kraftige skall med fin struktur. Dessuten er de raskere enn mange andre snegler, legger ikke for mange egg og trives lett i en boks med jord. De er på størrelse med vanlige norske snegler og krever ikke mye plass. Les mer

DSC04205

For småskolebarn

Her kan det være flere arter som passer. Denne aldersgruppa synes det kan være morsomt å ha verdens største snegleart (Achatina achatina), men disse krever ekstra varme og er ikke spesielt aktive. Dessuten legger de ekstremt mange egg.

Achatina fulica er litt mer aktive og krever ikke ekstra varme, men legger like mange egg.

Achatina reticulata legger også altfor mange egg, men er den eneste arten som virkelig kan sette pris på å bli håntert av mennesker. Svære blir de også. De vil gjerne ha ekstra varme, men det kan være nok å plassere terrariet nært en ovn. Kan egne seg for folk med autisme, men skallet tåler ikke all verden.

Archachatina marginata krever ekstra varme, men legger svært få egg. Dessverre er de lite aktive på dagtid.

Voksne Achatina-snegler skal tåle en ukes ferie. Etter mitt syn bør kjempesneglene heller reserveres for eldre barn med særlig interesse for dem. De som legger hundresvis av egg vil egne seg dersom man også har reptiler eller fisk som spiser snegleegg.

Achatina iredalei er en utypisk snegl ettersom den ikke legger egg men føder levende sneglebabyer. De får bare rundt 10 unger på en gang, så oftest er det overkommelig, og det bør være ganske lett å selge/gi bort overskuddet. Arten blir ca 8 cm og kan derfor vanskelig regnes som en kjempe. Trenger ikke ekstra varme, men bør ha ganske jevn fuktighet. Setter pris på en liten dam og drukner sjelden. Les mer

I samme slekt, men mindre, er Limicolaria numidica. De krever jevn fuktighet, men kan trives i vanlig romtemperatur (plasseres gjerne nært en ovn). De legger ikke spesielt mange egg, slik at babyene bare blir et hyggelig tegn på at de trives. Ofte er de ganske aktive på dagtid og de liker å klatre. De passer spesielt godt i et terrarium med planter, siden de bare graver når de skal legge egg. Perfekt for å lære om økosystemer, gjerne sammen med andre småkryp. Etter mitt syn er dette også en estetisk art, med elegant kropp og ekstra fascinerende atferd. Skallet er relativt tynt og de bør ikke håndteres av de minste barna. En art som egner seg bedre til å se på enn å håndtere. Kan godt holdes sammen med A. iredalei. Les mer

En rovsnegl spiser andre snegler. Mange synes nok det er ekkelt, mens andre synes det er spennende. Dessverre er få av disse tilgjengelig. Rumina decollata spiser både grønnsaker og andre snegler, og trives godt i romtemperatur. Skallet er svært tynt og bør håndteres minst mulig. Spesielt for denne arten er at den kvitter seg med den eldste delen av skallet etter hvert som den vokser. Egner seg dårlig til å spise overflødige kjempesnegler, siden disse raskt blir for store og ikke faller helt i smak for R. decollata. Les mer

For eldre barn

Alle arter, ut fra interesse og engasjement.

Jeg håper at dette er til hjelp og svarer gjerne på mer konkrete spørsmål slik at dere kan finne en art som passer godt for dere!

Luftfuktighet – hva er det?

Luftfuktighet måles i prosent relativ fuktighet (relative humidity = %RH). Snegler liker generelt høy luftfuktighet (over 80%RH). Til sammenligning er luftfuktigheten i norske stuer på vinteren 20-40%RH, og høyere luftfuktighet kan føre til råteskader og dårlig inneklima. Altså må sneglene ha en helt annen luftfuktighet enn det vi vil ha inne.

Noe av det viktigste utstyret til sneglehold er derfor et hygrometer, en dings som måler nettopp luftfuktighet. Man kan velge mellom digitale eller analoge, og de fleste viser også temperatur.

mde

To ulike hygrometre, som dessverre viser ulik luftfuktighet. Jeg har bestilt de billigste på nettet, men føler meg ikke sikker på at de dyrere er bedre. Jeg har selv limt bein på det digitale.

Luftfuktigheten varierer med temperaturen. Kald luft kan holde på mindre fuktighet enn varm luft. I praksis vil det si at luft med +1*C kan ha høy RH, men når den slipper inn og varmes opp, har den plass til mer vann, og får da ganske lav RH. Derfor er det aller tørrest innendørs i Norge på vinteren. Det samme gjelder i forholdet mellom stue og terrarium. Mange sneglearter krever høyere temperatur enn vanlig stuetemperatur, og man varmer derfor opp terrariene deres. Da vil luftfuktigheten der bli lavere enn i rommet rundt.

Hvordan heve luftfuktigheten?

Snegler skal sprayes med vann med jevne mellomrom (ca. daglig, avhengig av art, temperatur, terrariumsinnredning og substrat), og dette øker luftfuktigheten. Likevel opplever man ofte at det ikke er nok. Man skal jo ikke drukne sneglene heller, og man kan fort ende opp med et terrarium som mer ligner en sølepytt av gjørme.

Snegler trenger luft, men ikke veldig mye. Hvis for mye av den fuktige lufta slipper ut, vil terrariet bli tørt. Derfor velger mange å holde sneglene i plastbokser med luftehull i. Hvis man bruker ferdige terrarier, må deler av luftinga dekkes til. Hvis terrariet får for lite lufting, vil matrester og bæsj bli fortere muggent og skape dårlig inneklima for sneglene. Noen arter tåler nesten ikke mugg i det hele tatt.

Levende planter kan heve luftfuktigheten og er også bra på andre måter. Utfordringen er å finne planter som sneglene ikke spiser, og som tåler konstant fukt, lite lys (terrariet må ha ekstra lys, men det blir aldri sollys) og sneglenes gravearbeid. Dette er spesielt vanskelig med afrikanske kjempesnegler fordi de er så store og så glade i å grave. Dracaena-planter og store ficus-arter er verdt et forsøk. Uansett må terrariet stå uten snegler noen dager/uker (avhengig av sneglenes størrelse) for at plantene skal feste seg skikkelig.

Jeg har forsøkt å installere vannfall i flere terrarier for å heve luftfuktigheten, men det ble aldri noen suksess. Noen sneglearter har en lei tendens til å drukne, pumper går tett, dam fylles av substrat o.s.v. Jeg vet at noen får det til å fungere, så det kan være verdt et forsøk. Nå har jeg dam uten sirkulasjon inne hos de sneglene som ikke faller uti og drukner.

Det finnes også såkalte tåkemaskiner. Jeg har ikke fått dem heller til å fungere inne i terrarie på en sneglesikker måte, men skal prøve litt mer. I tillegg selges det dyre luftfuktere i vanlige el-butikker. Man må da ha en slange som kan føre fuktigheten inn i terrariet. Dette har jeg ikke forsøkt selv.

Heldigvis overlever mange arter tørkeperioder uten problem. Ute i naturen kan tørkeperioder være noe naturlig som sneglene må tilpasse seg. Det er ikke uten grunn at de er blant de mest suksessrike dyregruppene, målt i utbredelse og artsantall. De har brukt hundretusener av år på å tilpasse seg været på sin lille flekk av jorda, og vi viser dem respekt ved å gi dem samme «værforhold» i fangenskap.

Rovsnegl på salg!

10 stk. Rumina decollata for 100kr (inkl. porto)

Spiser både andre snegler og grøntfor. Trives lett innendørs, tåler tørke. Formerer seg lett. Man får ikke importtillatelse for denne arten.

Tilbudet gjelder ut juni. Pakken inneholder minst to voksne, forøvrig ulike størrelser.

_DSC7434

Halvvoksen Rumina decollata

Kanten av Østmarka

Østmarka er fantastisk å gå tur i. Flest ulike arter finner man der ulike typer vegetasjon og landskap møtes. Forrige uke dro jeg derfor til Skullerud på jakt etter glattkøllesnegl (Cochlodina laminata) i regnværet.

Artsforvirring

Jeg har gjort min første oppdagelse ved hjelp av den store boka om europeiske snegler. De sneglene jeg har tatt for å være Fruticicola fruticum (busksnegl) er mer sannsynlig Euomphalia strigella (hvitbåndsnegl). En art jeg aldri hadde hørt om, til tross for at jeg i tenåra pugga latinske sneglenavn, som jeg fant i ulike felthåndbøker for småkryp. Så nå er jeg veldig usikker på om jeg noen gang har sett Fruticicola fruticum. Hvorfor noen har kommet på å kalle dem hvitbåndsnegler lurer jeg også på.

Et raskt googlesøk viser at jeg ikke er den eneste som har tatt feil. Jeg skal nå rette opp alle feil det har ført til her på bloggen.

2014-05-06 14.36.02

Euomphalia strigella

Reptil-HURRA!

Endelig blir det lovlig å holde reptiler i Norge, etter at det har vært forbudt i 40 år! Forbudet oppheves fra 15.august for en rekke populære arter. Da blir det slutt på angiveri og avliving av friske dyr som blir elska og tatt vare på.

Mange snegleterrarium sliter med uønska mengder av småkryp som fluer og spretthaler (noen er det fint å ha, men ikke store mengder). For meg er det et mål å gjøre terrariene til fungerende økosystemer, og da trengs det noen rovdyr også. Jeg har tidligere hatt sørgegekkoer som hovedsakelig spiser fluer, spretthaler o.l.. Dessverre er ikke den arten blant dem som nå blir lovlige. De artene som står på den såkalte positivlista er større, krever mer mat og kan også spise noen sneglebabyer. Det er hovedsakelig øglene som er interessante som fluefangere.

Kranset gekko

Den nest vanligste arten av hobbyøgler. Trives under samme forhold som snegler, men krever ganske stor plass i høyden. Man kan for eksempel ha et 45x45x60cm (lxbxh) terrarium med afrikanske kjempesnegler og en slik gekko. De vanligste fluene våre er egentlig for små for den, men den tar en god del av dem. Småkrypa i terrariumet blir bare tillegg til hovedforet, som gjerne er en egen grøt for gekkoer (CGD). Hvis de får for lite mat, kan de prøve seg på snegleunger. Nattaktiv, i likhet med de fleste snegler.

Stor daggekko

Denne har lignende krav som kranset gekko, men er enda litt større. Derfor krever den større terrarium og tar sannsynligvis ikke så mange småfluer. Den vil også ha det varmere enn de fleste snegler. Fordelen med denne arten er at den er dagaktiv, slik at det blir mer liv i terrariet mens du selv er våken.

De øvrige øglene er ørkendyr som ikke egner seg sammen med snegler. Dersom de holdes i egne terrarier, kan flere av dem mates med sneglebabyer (hvis man f.eks. har afrikanske kjempesnegler).

De perfekte gekkoene for snegleterrarier (sørgegekko og små daggekkoer) er altså fortsatt forbudt, men nå kan man kanskje håpe at lista over tillatte arter vil utvides etter hvert.

DSC03022

Kranset gekko – en av de snart lovlige artene.

Sneglesafari i Sør-Frankrike

Før påske dro jeg altså tilbake til åstedet for mitt livs første utenlandstur (med unntak av dagstur til Sverige); Nice. Ikke for å bade (litt i kaldeste laget), ligge på stranda eller drikke sjampanje med de rike, men for å oppleve naturen i utkanten av byen og fjellområdene innover i landet.

Jeg var så heldig at to av bussene som går i utkanten av storbyen hadde holdeplass rett utenfor døra der jeg bodde (de skyldtes bare flaks, ikke god planlegging). Første dagen dro jeg derfor til den lille landsbyen Saint Pancrace.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Dagen etter tok jeg toget, Train des Merveilles, til Saorge. Jeg begav meg ut på en tur som var litt i overkant for min dårlige form, men ble rikelig belønna med utsikt og opplevelser. Stien gikk rett opp fra stasjonen, såpass bratt at jeg ikke turde gå ned igjen. Fantastisk landskap!

Den tredje dagen ble det nok en busstur opp i åsene, til Falicon. Det ble en kald tur, men jeg fant mange snegler, deriblant Marmorana muralis, Helix aspersa og Otala punctata. Jeg dro tilbake en annen dag for å se landsbyen i sol også.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Den siste dagen før hjemreise var det på tide med en togtur igjen, med Train des Pignes (Chemins de Fer de Provence). Første gang jeg var i Nice, med franksklassen på videregående, besøkte vi Entrevaux og landsbyen gjorde et dypt inntrykk på meg. Det gjorde den nå også, og jeg fant mange fine snegler. Da jeg var på vei ned fra festningen begynte det å lyne og tordne, og sneglene visste å sette pris på regnet som hølja ned.

Jeg vil anbefale både Falicon, Saorge og Entrevaux til andre, selv uten snegleinteresse. Jeg tør ikke love at jeg aldri drar tilbake hit, men jeg skal forsøke å få sett litt mer av verden først. På begge togstrekningene finnes det flere landsbyer som sikkert er like spennende.

Liste over sneglearter jeg så:

Helix aspersa (Nice, Falicon, Entrevaux)
Pomatias elegans (Entrevaux, Saint Pancrace)
Otala punctata (Nice, Entrevaux, Falicon)
Zebrina detrita (Entrevaux)
Zonites algirus (Entrevaux)
Macularia niciensis (Falicon, Entrevaux)
Xeropicta derbentina (Falicon) (usikker)
+  et par uidentifiserte arter