Planter i sneglarium

Snegler trenger ikke levende planter for å trives. Det handler mer om å tilfredsstille eierens estetiske sans eller interesse for planter. Men det er det vel ikke noe galt i?

Miljøet i sneglariet vil få de fleste stueplanter til å råtne og byr på noen klare utfordringer når det gjelder plantevalg. Dette må plantene tåle for å overleve i et sneglarium:

  • konstant våt jord, til tider sumpaktig
  • høy luftfuktighet
  • lite (dags)lys
  • snegler som klatrer (uten at planten knekker)
  • snegler som graver seg ned ved røttene og kanskje velter hele planten (de afrikanske kjempesneglene er verst)
  • jevnlig vannspray

Den eneste planten jeg har fått til å fungere hos kjempesnegler er Dracaena (den vanligste typen med helt grønne, ganske store og brede blader). Den kalles også dragetre, og tåler det utroligste. Blir den for stor er det bare å kutte av toppen og sette den i ei potte med jord.

For mindre sneglearter har man flere alternativer; gullranke, flere dracena-arter, ficus, grønnrenner, eføy, bregner, bromeliader o.s.v. Dessverre begrenses man av utvalget i blomsterbutikker og plantesentre. Jeg skulle gjerne hatt noen små bregnearter til de mindre terrariene mine, men det finnes ikke i handelen. Flere sumpplanter har jeg også lyst til å prøve. For å importere fra utlandet må man kjøpe med et såkalt sunnhetssertifikat som gjerne er dyrere enn plantene.  Altså er det i praksis et forbud. Derimot kan man ta med seg hjem fem potteplanter uten slikt sertifikat.

Når man har kjøpt en ny plante, er det viktig å hindre at evt. kjemikalier («plantevernmidler», sneglegift) som kan skade dyra følger med inn i terrariet. Jeg pleier å vente med å plante dem inn i sneglariet, gjerne en måned eller mer, og fjerner mesteparten av jorda som følger med. Planter i sneglerium skal ikke gjødsles, siden gjødsel kan skade sneglene. I et såkalt bioaktivt sneglarium (med nedbrytere som skrukketroll, meitemark og spretthaler), vil plantene etter hvert naturlig få litt næring fra sneglenes avfall (bæsj). Plantene trenger lys (i form av dagslyspærer), noe som ikke er nødvendig for sneglenes del.

Alle mine sneglarier er beplantet, med varierende suksess, og jeg prøver stadig ut nye planter. Jeg har som mål at hvert terrarie skal være et fungerende økosystem i miniatyr. Det finnes mange andre ideer om hvordan sneglarier skal se ut.

Innavl

Noen er bekymra for at sneglene i hobbyen skal bli gjenstand for innavl. Man kjøper gjerne snegleunger fra samme kull, og disse formerer seg. Så selger man nye unger fra samme kull til nye snegleeiere. Så innavl forekommer svært ofte i hobbyen.

Er dette et problem? Stort sett ikke. Snegler er ganske motstandsdyktige mot effektene av innavl. De beveger seg langsomt over ganske små områder i naturen, og sjansen for at de får barn med nære slektninger er ganske stor. Mange arter har dessuten muligheten til å befrukte seg selv. De vanligste effektene av innavl er stor dødelighet, dårlig helse, dårlig vekst og dårlig skallkvalitet. Innimellom dukker det opp pussige mutasjoner, som enøyde og treøyde individer. For snegler som legger hundrevis av egg, og eiere som avliver unger med dårlige gener, er ikke dette noe stort problem. Det tar mange generasjoner før dette blir plagsomt. For mange arter har man da mulighet til å skaffe nye gener i form av viltfangede snegler.

Hadra webbi, som bare finnes i Australia, er et godt eksempel på en art som nå viser tydelige tegn på innavl, etter et par tiår uten ferske gener. Årsaken er Australias eksportforbud. Mine Hadra webbi har ekstremt dårlig skallkvalitet og vanskeligheter med å formere seg. Skallene er så dårlige og usymmetriske at eksperter ikke gjenkjenner arten. Jeg synes det er trist å se på at de forvitrer på denne måten.

Jeg synes nok at noen overdriver faren ved innavl, siden det ser ut til å ta mange generasjoner før effektene blir plagsomme. Samtidig er det greit å ha problemstillingen i bakhodet når man kjøper snegler, spesielt hvis sneglens utseende og maksimal størrelse er viktig for deg. Ofte vet du ikke hvor mange generasjoner av søskenformering som ligger bak, så jeg vil anbefale å kjøpe fra flere selgere.

 

Merkelig utvekst på hodet

I dag fikk jeg tatt et godt bilde av noe jeg har lurt på hva er – en utvekst som noen sneglearter får mellom følehorna (ikke permanent). Tidligere har jeg observert slike utvekster hos bl.a. Leptaxis undata like før de parer seg, så jeg hadde en teori om at de brukte disse til å motta feromoner fra andre parringsvillige snegler av samme art. Åpenbart var jeg inne på rett spor, men de brukes til å sende ut feromoner, ikke motta. Snegler har god «luktesans», så man må anta at de ikke har problemer med å oppfatte slike dufthormoner med sine vanlige sanser. Eller kanskje har vitenskapen vanskeligere for å påvise mottak enn sending?

Denne gangen observerte jeg det altså på en Hadra webbi som hadde plassert seg lett tilgjengelig for fotografering. Disse utvekstene, på engelsk kalt «head warts» – hodevorter, kan være mer eller mindre tydelige og er observert hos Euhadra-arter, Helix aspersa (/Cornu aspersum), Polygyra-arter, Neohelix albolabris, Meliobba shafferyi og våre hjemlige Arianta arbustorum (krattsnegl) og Cepaea nemoralis (lundsnegl/stor hagesnegl). Utvekstene kan se ganske ulike ut. Jeg er overbevist om at dette bare er toppen av isfjellet, siden atferd hos snegler ikke er det som er forsket mest på.

IMG_20180216_180001.jpg

Hadra webbi med utvekst (skallet er ikke representativt for arten)

Snegleutleie

I høst fikk jeg for første gang forespørsel om å leie ut snegler. Jeg syntes det virka spennende, så midt i desember dro jeg med en koffert full av snegler (og isolasjon) inn til Operahuset i Oslo.

Selv om fotograferinga tok lengre tid enn forventa, var tilbakemeldingene svært positive. Operaen Norma hadde altså en av mine snegler som en del av scenografien.

norma-2017-foto-erik-berg-3129

Foto fra forestillingen: Erik Berg

Jeg er veldig fornøyd med at sneglene mine får et større publikum, og håper det ikke er siste gang jeg får muligheten til å leie dem ut!

Er du på utkikk etter snegler til noe lignende (reklame, film o.l.)? Ta kontakt for pris og vilkår:

Oslo – et sneglemekka

Man skulle kanskje tro at det var Vestlandet, med sine store nedbørsmengder, som hadde de fleste norske snegleartene. Kanskje gjelder det for nakensnegler (snegler uten synlig skall), men for snegler med skall mangler store deler av Vestlandet noe veldig viktig; kalk. Store nedbørsmengder, til dels også sur nedbør, gjør at næringsstoffer skylles ut av jorda. Geologisk sett finnes det også ganske lite kalk på Vestlandet.

Den første forklaringa på hvorfor Oslo har flere sneglearter med skall, finner vi altså i geologien. Det geologiske Oslofeltet inneholder mye kalk som sneglene kan bygge skall av.

Menneskelig aktivitet er en annen del av forklaringa. Noen arter er beviselig innført av mennesker, som vinbergsneglene (Helix pomatia), mens det knytter seg mer usikkerhet til om andre arter er innført eller har krøpet fra Sverige på egenhånd, som lundsneglene (Cepaea nemoralis). I dag tilbyr hager mer varierte habitat enn monokulturene i landbruket. Det sentrale Østlandet er tett befolka, og i Norge betyr det mange hager. Samtidig må man anta at import av hageplanter har bidratt til sneglefaunaen her.

Jeg nevnte Sverige og der ligger den tredje av de viktigste forklaringene på hvorfor Oslo har så mange snegler. Busksneglen (Fruticicola fruticum) har en klart østeuropeisk utbredelse, men finnes i Sverige. Og altså langs kysten av Øst- og Sørlandet her i Norge.

Så når jeg nå flytter fra Oslo kommer jeg til å savne sneglene jeg kan finne her. Og ser fram til å utforske va som finnes av snegler i Brumunddal.

Artsforvirring del2

Tidligere i år «oppdaga» jeg en ny art som jeg aldri hadde hørt om blant norske snegler, Euomphalia strigella. Og konkluderte med at de sneglene jeg tidligere trodde var Fruticicola fruticum egentlig var E. strigella.

Nå viser det seg at de er F. fruticum likevel. Mye av forvirringen skyldes at de fleste bilder av arten bare viser tomme skall, samt at F. fruticum finnes i mange fargevarianter. Saken er at de i levende live kan se ganske like ut. Begge artene har ganske gjennomsiktige skall og en spraglete kropp, og begge skal finnes over omtrent det samme området i Norge (langs kysten, fra svenskegrensa til og med Sørlandet. Forskjellen sees best i skallets navle, som er videre hos E. strigella (1/5 av skallets diameter) enn hos F. fruticum (1/7 av skallets diameter). Unge E. strigella har dessuten hårete skall.

fruticcola

Nå er jeg desto mer oppsatt på å finne E. strigella i Norge. Det aner meg at disse artene er forska svært lite på her og at man kan gjøre vitenskapelig nytte ved å kartlegge utbredelsen her.

Høstsalg (siste mulighet i 2017)

Sneglesesongen er snart slutt. På mandag 4. september sender jeg de siste sneglene i 2017, så dette er siste frist for å bestille.

Neohelix albolabris

Voksen og ung snegl. De kan se ganske forskjellige ut fra unge til voksen.

Nyhet: Neohelix albolabris (unger) – 3 stk. for 200kr + porto

Helix aspersa (unge) – 5stk. for 100kr + porto
Leptaxis undata (voksne) – 5 stk. for 100kr + porto
Rumina decollata (gruppe av voksne og unger) – 5 stk. for

Ved kjøp av minst en gruppe, kan du bestille enkeltsnegler av andre arter for 50kr/stk. Eksempel: 5 H. aspersa + 1 R. decollata = 150kr + porto

Alle artene trives godt i vanlig romtemperatur, også på kjølige soverom, og spiser det meste av grøntfor. De er relativt små og krever ikke mye plass.

 

 

 

Snegler for barn

Snegler passer bra for både skoler barnehager og familier. Mange barn synes snegler er fascinerende, men norske snegler er dårlig egna for livet innendørs. Av og til får jeg spørsmål om hvilke arter som passer best for barn. Det finnes en snegleart for alle. Generelt blir snegler en mellomting mellom akvarie og hamster, både med tanke på relasjon til dyret og hvor mye det krever av stell. Her er et par ting å tenke på:

  • Hvor mye tid vil man legge ned?
  • Skal sneglene tåle en ukes ferie?
  • Skal de bo sammen med andre dyr (mark, skrukketroll, reptil)?
  • Hvor mye penger vil/kan man bruke på utstyr (varmematte, lys, automatisk fuktighet)?
  • Hvor mye håndtering skal sneglene tåle, fra barn med eller uten utvikla finmotorikk?
  • Hvor dagaktive vil man at de skal være?
  • Skal sneglene ha andre kvaliteter?

For de minste barna og folk med autisme

Madeirasnegler (Leptaxis undata) er absolutt de beste for disse gruppene. De tåler det meste og har svært kraftige skall med fin struktur. Dessuten er de raskere enn mange andre snegler, legger ikke for mange egg og trives lett i en boks med jord. De er på størrelse med vanlige norske snegler og krever ikke mye plass. Les mer

DSC04205

For småskolebarn

Her kan det være flere arter som passer. Denne aldersgruppa synes det kan være morsomt å ha verdens største snegleart (Achatina achatina), men disse krever ekstra varme og er ikke spesielt aktive. Dessuten legger de ekstremt mange egg.

Achatina fulica er litt mer aktive og krever ikke ekstra varme, men legger like mange egg.

Achatina reticulata legger også altfor mange egg, men er den eneste arten som virkelig kan sette pris på å bli håntert av mennesker. Svære blir de også. De vil gjerne ha ekstra varme, men det kan være nok å plassere terrariet nært en ovn. Kan egne seg for folk med autisme, men skallet tåler ikke all verden.

Archachatina marginata krever ekstra varme, men legger svært få egg. Dessverre er de lite aktive på dagtid.

Voksne Achatina-snegler skal tåle en ukes ferie. Etter mitt syn bør kjempesneglene heller reserveres for eldre barn med særlig interesse for dem. De som legger hundresvis av egg vil egne seg dersom man også har reptiler eller fisk som spiser snegleegg.

Achatina iredalei er en utypisk snegl ettersom den ikke legger egg men føder levende sneglebabyer. De får bare rundt 10 unger på en gang, så oftest er det overkommelig, og det bør være ganske lett å selge/gi bort overskuddet. Arten blir ca 8 cm og kan derfor vanskelig regnes som en kjempe. Trenger ikke ekstra varme, men bør ha ganske jevn fuktighet. Setter pris på en liten dam og drukner sjelden. Les mer

I samme slekt, men mindre, er Limicolaria numidica. De krever jevn fuktighet, men kan trives i vanlig romtemperatur (plasseres gjerne nært en ovn). De legger ikke spesielt mange egg, slik at babyene bare blir et hyggelig tegn på at de trives. Ofte er de ganske aktive på dagtid og de liker å klatre. De passer spesielt godt i et terrarium med planter, siden de bare graver når de skal legge egg. Perfekt for å lære om økosystemer, gjerne sammen med andre småkryp. Etter mitt syn er dette også en estetisk art, med elegant kropp og ekstra fascinerende atferd. Skallet er relativt tynt og de bør ikke håndteres av de minste barna. En art som egner seg bedre til å se på enn å håndtere. Kan godt holdes sammen med A. iredalei. Les mer

En rovsnegl spiser andre snegler. Mange synes nok det er ekkelt, mens andre synes det er spennende. Dessverre er få av disse tilgjengelig. Rumina decollata spiser både grønnsaker og andre snegler, og trives godt i romtemperatur. Skallet er svært tynt og bør håndteres minst mulig. Spesielt for denne arten er at den kvitter seg med den eldste delen av skallet etter hvert som den vokser. Egner seg dårlig til å spise overflødige kjempesnegler, siden disse raskt blir for store og ikke faller helt i smak for R. decollata. Les mer

For eldre barn

Alle arter, ut fra interesse og engasjement.

Jeg håper at dette er til hjelp og svarer gjerne på mer konkrete spørsmål slik at dere kan finne en art som passer godt for dere!

Luftfuktighet – hva er det?

Luftfuktighet måles i prosent relativ fuktighet (relative humidity = %RH). Snegler liker generelt høy luftfuktighet (over 80%RH). Til sammenligning er luftfuktigheten i norske stuer på vinteren 20-40%RH, og høyere luftfuktighet kan føre til råteskader og dårlig inneklima. Altså må sneglene ha en helt annen luftfuktighet enn det vi vil ha inne.

Noe av det viktigste utstyret til sneglehold er derfor et hygrometer, en dings som måler nettopp luftfuktighet. Man kan velge mellom digitale eller analoge, og de fleste viser også temperatur.

mde

To ulike hygrometre, som dessverre viser ulik luftfuktighet. Jeg har bestilt de billigste på nettet, men føler meg ikke sikker på at de dyrere er bedre. Jeg har selv limt bein på det digitale.

Luftfuktigheten varierer med temperaturen. Kald luft kan holde på mindre fuktighet enn varm luft. I praksis vil det si at luft med +1*C kan ha høy RH, men når den slipper inn og varmes opp, har den plass til mer vann, og får da ganske lav RH. Derfor er det aller tørrest innendørs i Norge på vinteren. Det samme gjelder i forholdet mellom stue og terrarium. Mange sneglearter krever høyere temperatur enn vanlig stuetemperatur, og man varmer derfor opp terrariene deres. Da vil luftfuktigheten der bli lavere enn i rommet rundt.

Hvordan heve luftfuktigheten?

Snegler skal sprayes med vann med jevne mellomrom (ca. daglig, avhengig av art, temperatur, terrariumsinnredning og substrat), og dette øker luftfuktigheten. Likevel opplever man ofte at det ikke er nok. Man skal jo ikke drukne sneglene heller, og man kan fort ende opp med et terrarium som mer ligner en sølepytt av gjørme.

Snegler trenger luft, men ikke veldig mye. Hvis for mye av den fuktige lufta slipper ut, vil terrariet bli tørt. Derfor velger mange å holde sneglene i plastbokser med luftehull i. Hvis man bruker ferdige terrarier, må deler av luftinga dekkes til. Hvis terrariet får for lite lufting, vil matrester og bæsj bli fortere muggent og skape dårlig inneklima for sneglene. Noen arter tåler nesten ikke mugg i det hele tatt.

Levende planter kan heve luftfuktigheten og er også bra på andre måter. Utfordringen er å finne planter som sneglene ikke spiser, og som tåler konstant fukt, lite lys (terrariet må ha ekstra lys, men det blir aldri sollys) og sneglenes gravearbeid. Dette er spesielt vanskelig med afrikanske kjempesnegler fordi de er så store og så glade i å grave. Dracaena-planter og store ficus-arter er verdt et forsøk. Uansett må terrariet stå uten snegler noen dager/uker (avhengig av sneglenes størrelse) for at plantene skal feste seg skikkelig.

Jeg har forsøkt å installere vannfall i flere terrarier for å heve luftfuktigheten, men det ble aldri noen suksess. Noen sneglearter har en lei tendens til å drukne, pumper går tett, dam fylles av substrat o.s.v. Jeg vet at noen får det til å fungere, så det kan være verdt et forsøk. Nå har jeg dam uten sirkulasjon inne hos de sneglene som ikke faller uti og drukner.

Det finnes også såkalte tåkemaskiner. Jeg har ikke fått dem heller til å fungere inne i terrarie på en sneglesikker måte, men skal prøve litt mer. I tillegg selges det dyre luftfuktere i vanlige el-butikker. Man må da ha en slange som kan føre fuktigheten inn i terrariet. Dette har jeg ikke forsøkt selv.

Heldigvis overlever mange arter tørkeperioder uten problem. Ute i naturen kan tørkeperioder være noe naturlig som sneglene må tilpasse seg. Det er ikke uten grunn at de er blant de mest suksessrike dyregruppene, målt i utbredelse og artsantall. De har brukt hundretusener av år på å tilpasse seg været på sin lille flekk av jorda, og vi viser dem respekt ved å gi dem samme «værforhold» i fangenskap.

Rovsnegl på salg!

10 stk. Rumina decollata for 100kr (inkl. porto)

Spiser både andre snegler og grøntfor. Trives lett innendørs, tåler tørke. Formerer seg lett. Man får ikke importtillatelse for denne arten.

Tilbudet gjelder ut juni. Pakken inneholder minst to voksne, forøvrig ulike størrelser.

_DSC7434

Halvvoksen Rumina decollata