En av ulempene ved å holde snegler som hobbydyr, er at det ofte hjelper lite å ta dem med til veterinær når de blir syke. Veterinærer kan oftest ingenting om snegler, og i alle fall ingenting om sneglesykdommer. Faktum er at det er gjort ekstremt lite forskning på sneglesykdommer. Ettersom snegler er ganske enkle organismer, kan vidt forskjellige sykdommer og plager gi like symptomer.

Retningslinjer

Snegler får generelt mange unger, og stor dødelighet er naturlig. Likevel vil vi helst at så mange av dyra skal leve og ha det bra. Her er ei liste over forholdsregler man bør ta for å holde sneglene friske:

  • Skyll all mat godt! Økologiske grønnsaker eller egendyrkede er best, men også de bør skylles.
  • Hold riktig temperatur og fuktighet hos sneglene. Hvis de holdes under feil forhold kan det føre til stress og dermed dårligere immunsystem.
  • Vask hendene (uten såpe) før du tar på sneglene. Hendene dine kan være fulle av bakterier og kjemikalier som sneglene ikke tåler.
  • Vask hendene etter at du har berørt sneglene, for sikkerhets skyld for din egen helse.
  • Fjern sneglebæsj og uspist mat jevnlig. Skift bunnsubstrat en gang i mellom (men ikke for ofte – sneglene er avhengige av bakteriefloraen i jorda). Det beste er såkalt levende jord, altså jord med småkryp som spretthaler og mikroorganismer. Da trenger du ikke skifte jord mer enn et par ganger i året.
  • Ikke putt ting utenfra inn i sneglariet uten å koke/steke det først (f.eks. tre, blader, jord o.s.v.). Jeg bryter denne regelen, men det er en kalkulert risiko. Det finnes smådyr, bakterier og stoffer i norsk natur som tropiske snegler ikke er vant til og ikke tåler.
  • Hold nye snegler for seg selv (karantene) noen uker for å se om de er friske.

Parasitter

Det finnes parasitter som bruker landsnegler som vertsdyr. Det er vanlig med mange smådyr rundt snegler (f.eks. sølvkre, spretthaler og fluer). De fleste er helt ufarlige, både for deg og sneglene, ja til og med nyttige fordi de sørger for å bryte ned avfall fra sneglene til jord.

Parasitter er derimot smådyr som lever på/i sneglene og suger næring fra dem. Midd er den vanligste. Dersom du ser mange små dyr som går inn og ut av pustehullet, men som ikke finnes ellers i terrariet, er det mest sannsynlig midd. Noen påstår at bad i grønn te eller foring med hampefrø hjelper mot parasitter generelt. Mot midd kan man få kjøpt rovmidd (Hypoaspis miles) på enkelte hagesentre. Viltfangede snegler (som ikke er født i fangenskap) har ofte mange og tildels skumle parasitter. De fleste forsvinner over tid i fangenskap. Dette skyldes at sneglene bare er en mellomvert for parasitten, siden den har «tenkt» at sneglen skal spises av mennesker, fugler eller andre dyr. Når det ikke skjer, dør parasitten til slutt. Hvor lang tid det tar, vet vi ikke, så det sikreste er å kjøpe snegler avlet i fangenskap.

«Deep retraction»

Dette er et symptom som sannsynligvis kan skyldes mange ulike lidelser. Det vi observerer er at sneglen krymper i skallet og etter hvert blir for svak til å komme seg av flekken eller spise og dør. Hvorfor dette skjer er nesten umulig å vite (dersom det ikke skyldes alder, forgiftning eller parasitter). Dette er svært vanlig. Det hender at snegler som rammes av dette friskner til, men personlig foretrekker jeg å spare dem for lidelse og avlive dem.

«Gut extrusion»

Det ser ut som om sneglen vrenger hele magesekken ut gjennom munnen. Det ser helt forferdelig ut, og er oftest dødelig. Det kan skyldes forgiftning, at den har spist noe den ikke tåler (inkl. sprøytede grønnsaker), men ofte aner vi ikke hvorfor det skjer.

Mantelkollaps

Åpningen på sneglehuset dekkes av noe vi kalle mantel – den delen av sneglkroppen der pustehullet er. Dette er en muskel som noen ganger slutter å fungere. Dette påvirker sneglens lunger og er oftest dødelig. I verste fall kan sneglen miste skallet og leve noen dager før den dør.

Sopp

Det er grunn til å tro at snegler er utsatt for skadelig og tildels dødelige soppinfeksjoner, men dette vet vi altfor lite om.

Skader

Snegler kan også falle og slå seg. Det er sjelden dødelig, men det kan gå galt. Derfor kan det være lurt å unngå steiner og andre harde ting som dekorasjon. Som oftest kan sneglene reparere skaden selv innenfra skallet. Det er lite vi mennesker kan gjøre for å fikse slike skader, og det er stor fare for å gjøre vondt verre. La sneglen være i fred, om mulig i en egen boks. Selv store skader kan bli bra igjen så lenge bare skallet er skadet og ikke selve sneglekroppen inni.

Drukning ser ut til å være vanligere blant noen arter (f.eks. Achatina alissa(iredalei) enn andre (Archachatina marginata). Det er ikke alltid nødvendig å ha en vannskål til dem, og den bør isåfall være grunn for å unngå drukning.

Hvis sneglene utsettes for direkte sollys kan de bli svidd. Det betyr at huden som har være utsatt dør. Sneglen kan leve en stund etter dette, men vil sannsynligvis snart dø.

Død

«Snegler er ikke døde før de stinker», sier jeg til nye snegleeiere. Siden snegler inneholder store mengder vann og lever i varme og fuktige omgivelser, tar det ikke lang tid før de begynner å lukte. En død kjempesnegl kan forpeste en hel leilighet, og gassene som utvikles kan føre til ekstrem hodepine (det nærmeste jeg har vært migrene). For å spare sneglene for lidelse, bevare et sunt inneklima og hindre evt. smitte til andre snegler anbefaler jeg at man avliver syke snegler. Hvordan man gjør det på en mest mulig skånsom måte er litt omdiskutert. Det finnes et stoff som brukes for å avlive akvariefisk har jeg hørt. Noen sverger til rask knusing (ikke så enkelt med en voksen kjempe), mens jeg foretrekker fryseboksen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s